Humoristiske sitater

"Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være idiot,
enn å åpne munne og utelate enhver tvil."
-Abraham Lincoln


"Da Vårherre delte ut humoren, kom kvinnen for sent som alltid.
Derfor ble hun den som ler sist."
-Julia Andrews


"For å si det med tre ord: -Ingenting feil!"
-Thorbjørn Jagland


"Jeg har ikke sagt det før, men gjentar det gjerne."
Thorbjørn Jagland


"Jeg lovet egentlig ingenting i dag, og det skal jeg holde."
-Jens Stoltenberg


"Jeg har sagt det tusen ganger før, nå sier jeg det for tredje og siste gang."
-Kjell Magne Bondevik


"Dette er mine prinsipper. Liker du dem ikke, så har jeg andre."
-Grouche Marx


"Madam, I may be drunk, but you are ugly. And in the morning, I will be sober, -but you will still be ugly."
-Winston Churchill 


"Den ene halvparten går til høyre, den andre halvparten går til venstre.
Resten blir med meg."
-Karsten Johannesen


"Jeg glemmer aldri et ansikt. Men i Deres tilfelle er jeg villig til å gjøre et unntak."
-Grouche Marx


"Fullfør ditt arbeid helhjertet, og du kommer til å vinne. Det er jo så liten konkurranse."
-Elbert Hubbert


"Jeg kommer alltid for sent på kontoret. Men jeg gjør det godt igjen, ved å gå tidlig."
-Charles Lamb


"Det var ikke noe rosenrødt svart-hvitt bilde jeg tegnet her."
-Kjell Magne Bondevik


"Hvis Lincoln var i live i dag, ville han snudd seg i grava."
-Gerald Ford


"Ikke kom trekkende med fakta. Det bare kompliserer saken."
-Grouche Marx


"Der kan man se. Ingen vits i å aldri gi opp!"
-Ernst A. Lersveen


"Sitt ikke inne, når alt håp er ute."
-Dag Evjenth


"La oss alle være lykkelige og leve etter evne. Selv om vi må låne penger for å klare det."
-Artemus Ward


"Nordmenn er sjelden spontane før de får tenkt seg om."
-Odd Eidem

Onkel Skrues visdomsord

•Det er bedre med en hundrelapp i hånden enn en femtilapp på taket
•Det er ikke gull alt som glimrer, det er noe som heter diamanter også
•Man blir ikke rik av de pengene man tjener, men av dem man ikke bruker
•Tung pung gir lett sinn
•Penger vokser dessverre ikke på trær
•Den første millionen er den verste
•Penger er ikke alt her i verden, det fins kredittkort og sjekker også
•Den som sa at penger ikke er alt, var neppe særlig rik selv
•Ærlighet varer lengst, men rik blir du ikke
•Penger er roten til alt godt

Jeg ønsker værforandringer

Dette er hva jeg ønsker meg. Slik vil jeg oppleve og føle verden.

Dette er hvordan jeg og verden ofte føles som i dag.

Jeg håper meteorologene snart kan spå litt bedre vær i mitt indre. Lette tåken og få fram sola. 

Sitat fra Nøff

Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm.
"Brumm!", hvisket han.
"Ja, Nøff?"
"Ingenting", sa Nøff og tok labben hans.
"Jeg ville bare være sikker på at du var her."

Den som har et vennskap slik Ole Brumm og Nasse Nøff har, den vil aldri være ensom eller alene.

Om jeg bare kunne få trykke på "delete" i mitt eget hode.

Det verker i nakken. Musklene er anspente og harde, det kjennes ømt nedover skuldrene når jeg beveger meg. Det er vanskelig å finne en stilling der jeg kjenner at kroppen slapper av og hviler. Stivheten har et godt tak om øvre del av min rygg, og den strammer så hardt at jeg blir kvalm og får brekninger. Til tider ender jeg opp med hodepine og migrene.

I kroppen kjenner jeg et sug eller et tomrom. Det kjennes ut som om det mangler en stor bit i mellomgulvet, det er som om det er et stort hull der hvor alt blir sugd ut. Det er urolig. Og det er en stor tvinge som sitter om hullet og holder det fast og åpent. Det knyter hardt og stramt om det åpne hullet, det sørger for at tomrommet skal forbli tomt, hult og med gjennomtrekk. Det er ingenting som kan feste seg der og fylle tomrommet.

.

Følelsene mine er forvirret. Jeg vet ikke helt hva jeg føler eller hva jeg skal føle. Jeg føler meg sliten og utmattet, energiløs og tiltaksløs.
Jeg burde følt meg avslappet og glad. Det er mye og glede seg over. Jeg har det bra, menneskene i livet mitt har det bra, det er vår, det går mot lysere tider, det er varmere. Jeg burde være fornøyd.
Men jeg er trist. Trist og sliten og lei. Det er en altfor velkjent følelse jeg må kjempe mot dag etter dag. Mine omgivelser ser det ikke og de opplever det ikke. Jeg er alene i følelsen. Jeg vil ikke trekke noen andre ned i den tunge og utmattende følelsen. Dette er mine følelser i min kropp, det er mitt ansvar, og mitt ansvar alene.

Men det er ikke lett å jobbe mot en følelse. Det er ikke lett og tenke fornuftig når følelsene går i mot.

Hvorfor er det slik at når jeg i utgangspunktet har et positivt syn på både livet og fremtiden, og jeg evner å glede meg over de minste ting i livet, -likevel skal sitte igjen med en følelse av et stort tomrom og de verste tanker om meg selv?

En tåre presser på bak øyelokket. Jeg har lyst til å legge meg i sengen og gjemme meg under dynen. Jeg har lyst til å glemme livet og mitt ansvar i det. Jeg har lyst til å bare bli borte, om enn bare for en liten stund.

Men jeg vet jeg ikke kan. Jeg vet at jeg må komme meg opp, jeg må gjøre mine plikter, jeg må ta tak i livet og fortsette å jobbe mot de vonde følelsene og prøve å ha tro på at det vil bli godt.

Jeg skulle ønske jeg kunne slette vonde og vanskelige minner fra mine tidligere år. Jeg skulle ønske jeg kunne glemme de ting og opplevelser jeg har levd i, jeg skulle ønske jeg kunne gjøre som på en pc, gå inn i min hukommelse og slette de filene som lagrer alt det destruktive jeg har opplevd, og som blir spilt om igjen og om igjen på et stort indre kinolerret langt bak i hodet.
Hvis jeg hadde kunne slettet disse filene, sendt dem i søppelkurven og deretter tømt den, da ville jeg hatt plass til å fylle tomrommet med annet, mer positivt innhold.

Kan jeg klare å bygge en markterasse på egenhånd?

Jeg bor i en sokkelleilighet. Rett utenfor soveromsvinduet mitt har jeg gressplen. Inntil husveggen under vinduene har jeg et langsgående blomsterbed. Dette blomsterbedet er et fantastisk ynglested for alskens små og litt større kryp. Dette har resultert i uttallige enorme beist av noen edderkopper som har kommet på besøk inn gjennom soveromsvinduet mitt, mang en vår-, sommer- og høstnatt. Jeg har løftet på dynen og sett at de av og til koser seg i varmen under dyna på min plass i senga. Dette er svært ubehagelig!

Nå har jeg fått godkjenning av huseier til å fjerne blomsterbedet og bygge en platting på plenen utenfor soverommet. Dvs at jeg må ta på meg arbeidsklær, utstyre meg selv med sag, drill, skruer, tommestokk, planker og terassebord, 2"4", terasseduk, vernebriller, vernesko, hjelm, øreklokker, førstehjelpsutstyr......

Nei, jeg trenger kanskje ikke fullt så mye utstyr, men jeg skal i alle fall utstyre meg med ting jeg ikke helt kan og vet hva er.

MEN... "Klart du kan!" -sier Maxbo. Så, klart jeg kan!

Hvis jeg er dyktig og står på, så kan jeg klare å få til en platting innen påske. Er det en realistisk tanke å tenke?

Tanker om livet

Jeg tenker, -ergo er jeg.

Jeg tenker.

Jeg elsker å skrive. Jeg elsker å få tankene ned på papir, -eller på pc-skjermen som så blir mer korrekt. Jeg tenker. Men jeg synes det er vanskelig å uttrykke det jeg tenker, annet enn med bokstaver.

Jeg har persiennene nede og trukket for. Det må være et nydelig vårvær ute, for solen skinner gjennom sprekkene og lyser opp hele rommet likevel. Jeg hører naboen som kjører med sin gravemaskin eller traktor eller en annen type stor, bråkete bil, opp og ned innkjørselen sin og vår. Jeg tror han rydder opp på veien vår, etter all småstein og grus som ligger utover etter vinterens glatte dager.

Det er mandags morgen. En nydelig mandags morgen, etter lyset bak persiennene å dømme. Jeg sitter her igjen med pc'n på fanget, alene i et tomt hus. Barna er borte, mannen er på jobb. Slik som mesteparten av den resterende voksne befolkningen. På jobb. Og jeg sitter her.

Kroppen min kjennes tung og slapp. Hodet mitt føles som om det er fylt til randen av vatt og bomull. Jeg kjenner det verker og smerter nedover nakken, utover i skuldrene og nedover ryggraden. Til tider er denne smerten så vemmelig at den presser fram kvalmefølelse og brekninger.
Jeg burde vært på jobb jeg også. Jeg savner å gå på jobb. Det er ingen glede av å gå hjemme uten arbeid. Dagene blir uten mening, energien tappes på grunn av følelsen av udugelighet, og kroppen smerter og gir tegn på mistrivsel i situasjonen. Vi mennesker trenger å prestere, vi trenger en mestringsfølelse, vi trenger utfordringer, vi trenger å føle at vi gjør en nytte.

Jeg trenger i alle fall det.

Jeg forstår ikke denne følelsen av konstant utmattelse, spesielt når jeg er alene. Kroppen føles som en potetsekk, tung og vanskelig, og faller til grunnen og blir liggende uten krefter til å flytte på seg. Mine tanker sliter med å motivere meg til å ta tak i dagens gjøremål. Tankene rett og slett uteblir, de endrer kurs så snart de merker at jeg er på vei inn i noe krevende men givende, og de graver seg ned i noe unyttig og totalt meningsløst som ikke gir meg noen gevinst eller glede. Langt bak i hodet ligger ønsket og drømmene om å komme i gang, gjøre noe jeg har glede av og som gir meg en følelse av å prestere.

Jeg trenger noen å prestere for. Å gjøre noe for meg selv som bare jeg selv får gevinst av, det virker for meg som totalt unyttig. Hvis jeg skal gjøre noe for meg selv for å glede meg selv, så kan jeg like gjerne bare la det gå. Jeg ser ikke meg selv som et "jeg". Heller som et "det". En ting. En ting som kan brukes for å hjelpe og være til nytte for andre.
Men ting har ingen verdi i seg selv. De er bare ting, gjenstander, materielle goder, skapt for å hjelpe oss mennesker i de ønsker og gjøremål eller hva det nå måtte være vi skulle trenge hjelp til. Ting alene og i seg selv, har ingen nytte. Ting står bare og venter på at de eventuelt skal bli brukt, eller at de blir kastet, ødelagt, forsømt eller glemt. Ting har verdi etter hva de er skapt for og hvilken nytte de har for mennesker.



Mennesker har i årtusener grublet over meningen med livet.
Jeg er ikke noe nærmere en løsning på den gåten. Jeg kan ikke se noen løsning på gåten, -hva skulle meningen være? Vi fødes, vi lærer, vi lever og vi dør.
Vi kommer til verden uten noen minner om hva som har vært. Så vi kommer fra intet.
Vi forlater verden og tankene og minnene i den. Det blir borte. Så vi forsvinner i intet.

Hele vårt liv foregår i vårt eget hode. Det er tankene, tolkningen av våre opplevelser og møter, hvordan vi i kobler sammen de elektriske impulsene som sendes fra våre sanser, som forteller hvordan livet er. Alt foregår inne i vårt hode.
To identiske liv kan foregå på to vidt forskjellige måter. De samme omgivelsene og de samme impulsene i en identisk kropp og psyke, kan gi forskjellige tolkninger av livet. 

Så hvordan løse gåten om meningen med livet, når livet er så vidt forskjellig for hver og en av oss?

Jeg tror ikke det er noen mening med livet. Vi skal bare "være". 



Fra bunnen av en tett skog kan du se hvor hvert tre kommer fra. Du kan se hvor god og solid trestammen på et tre er, eller hvor tynt og vinglete stammen på et annet tre er. Du kan se hvordan noen trær vokser perfekt og synkronisert med omgivelsene, hvordan de snor seg elegant oppover mot himmelen med grasiøse bevegelser.
Men du ser også disse mindre vakre trærne, med knekte grener og viltvoksene kvister. Disse trærne som ikke vet hvor de skal, som vokser litt i veien for andre trær, planter og vekster. De som kanskje ikke når helt opp til lyset og solstrålene, men som må nøye seg med de små lyse glippene som slipper gjennom når de store, flotte trærne vaier i vinden og finner det for godt å slippe ned litt lys mellom sine tette kroner av flott løvverk.

Fra toppen av en tett skog kan du sole deg i solstrålene og nyte en frisk luft og en fantastisk utsikt. Du får se alle disse store, flotte, grønne trekronene som strekker seg høyt mot himmelene og viser sin glans til verden. 
Men fra toppen kan du ikke se mangfoldet i livet ved røttene. Du får ikke se den veien de har gått for å komme seg til toppen. Du klarer ikke å se hvilke av disse nydelige trærne som med god velvillighet og samarbeid virkelig har fortjent en plass i høyden. Eller hvilke av disse fantastiske trekronene som har brukt plassen og energien til de mindre heldige, som har snodd seg på andres grunn og tatt lys og næring fra de andre for å fremme sin egen gevinst, og som til slutt har etterlatt flere stakkars små trær som har måttet gi tapt i kampen og tatt til takke med smulene, for at dette store treet skal få sine velformede og perfekte løvblad helt i toppen av trekronene opp mot solen.

Fra bunnen ser du jobben som gjøres og du får ta del i utførelsen, gledene og kampene. Du får mulighet til å påvirke og hjelpe til på veien oppover. Du får se hvor de kommer fra, hvilke muligheter de har, hvilke røtter de er født med og hva de gjør ut av det de har. Du får ta del i opplevelsen av det å bli til. Hva resultatet blir er ikke så lett for deg å se, for det er langt opp til toppen. 

Fra toppen får du se resultatet. Du får se hvem som klarte å komme seg opp, du får ta del i de suksessrikes rekker, du får smake på godene det gir å klare å komme seg til toppen.
Men du blir uvitende den reisen de har tatt for å komme dit. Og du går glipp av mangfoldet med liv. For på toppen har du bare de som klarte å komme seg dit. På bunnen har du alle. 


Gudene vet hvor det er best å plassere seg. På toppen der du ser resultater og har alle godene, men er uvitende veien opp? Eller på bunnen der du får mangfoldet og livet, gledene og sorgene, utfordringene og utførelsene, men der du ikke får sole deg i glansen av resultatet og hvor du blir kjent med skjebnene til alle dem som ikke strekker til.

Jeg aner ikke hva meningen med livet er. Det føles som en kamp om å være best.

Jeg er ikke best, og jeg har heller ikke lyst til å være best.
Jeg føler meg som en ting som kan brukes til andres nytte, og som bare sitter og venter. Jeg sitter nede ved røttene og observerer, men får ikke sole meg i glansen på toppen, for jeg rekker ikke opp.

Men solen og himmelen er nydelig å se på når du kikker opp mellom trekronene og lar drømmene dine få fritt liv og sveve omkring.

Noen små fakta om snorking

Mer enn 50% av voksne mennesker snorker, og snorking er mest vanlig hos menn, middelaldrende, eldre og overvektige.

Snorking er den lyden som kommer av vibreringen fra den bløte ganen, drøvelen, tungen og andre deler av de øvre luftveiene, og er en kilde til mye frustrasjon og irritasjon på nattestid, grunnet de søvnproblemer dette fenomenet gir.

Snorking kommer av at musklene i svelget slapper av når man sover, og tungen, ganen og drøvelen kan da trekkes bakover mot luftveisåpningen av suget som lungene lager ved innpust. 

Ved inntatt alkohol, diverse avlappende medisiner eller hvis du er veldig trøtt, kan du forsterke tendensen til snorking.

Hva kan gjøres?

- Slutt å drikke alkohol og kom deg i seng til riktig tid!

- Hvis du er overvektig, så gå ned i vekt! 

- Hvis du er pårørende (partner), skaff deg gode ørepropper eller sørg for å legge deg og sovne inn før snorkeren begynner å snorke...

Jeg ville bare finne noen små fakta om snorking og hva det er for et fenomen, da jeg ligger i sengen med min pc på fanget og lytter til stillheten mellom hvert innpust og den lyden det innpustet lager, som kommer fra min bedre halvdel som ligger og sover her ved siden av meg.

Heldigvis er jeg ikke nevneverdig plaget av snorkelyder, bare litt fascinert. Så da legger jeg vekk pc'n for nå og legger meg til å sove. Slik middels snorking er i grunn litt sovemusikk det. Hvis du ikke er av typen som lar deg irritere av det, -selvfølgelig.
Lyden av lett snorking og tung pust gjør meg søvning.

God natt!

Ole Brumm om Sprett

"Sprett er lur," sa Brumm tankefullt.
"Ja," sa Nøff. "Sprett er lur."
"Og han har et godt hode," sa Brumm.
"Ja," sa Nøff. "Sprett har et godt hode."
Så var det stille en lang stund.

"Det er kanskje derfor," sa Brumm, "at han aldri forstår noe som helst."

Frustrasjon over livets urettferdigheter

Verden er så helt utrolig urettferdig!

Hvorfor er det slik at de menneskene som fortjener det mest, ofte får minst, mens de menneskene som  fortjener minst, håver inn mest?

Jeg leser om karma som kommer og biter deg bak hvis du ikke oppfører deg ordentlig. Jeg leser at ærlighet varer lengst. Jeg leser at du kommer lengst med stå på vilje og pågangsmot. Vær ærlig og tro, så vil verden belønne deg.

Alt dette er bare svada, oppspinn og humbug! Hvis man skal komme seg noen vei oppover i dette livet, så er man nødt til å være kynisk, egoistisk, manipulerende og selvsentrert.


Snille, gode, ærlige og pålitelige mennesker ender ofte opp med smulene. Ikke bare i livets materielle frynser og goder, men ofte slår helsa løs på dem også. Kanskje er det sykdom og vanskeligheter som gjør snille mennesker gode, fordi de lærer å ta til takke med mindre, bare for å takle sine vanskeligheter. Disse menneskene klarer ikke å overkjøre andre mennesker for sin egen gevinst. Disse menneskene har lært av man skal ta vare på hverandre, hjelpe støtte og oppmuntre hverandre, glede seg over andres lykke og ikke ta æren fra andre. Dette har de lært, fordi det er et ønske de har hatt for seg selv gjennom sine vanskeligheter.
Ofte blir disse gode menneskene også brukt av egoistiske og selvsentrerte mennesker, som bruker deres godhet for å fremme sin egen gevinst og lykke.

Egoistiske, selvsentrerte, manipulerende og uærlige mennesker klarer å komme seg til toppen med juks og løgner. I følge karma skulle de fått kjenne smaken i ettertid, for alle menneskene de har brukt på veien. Alle løgnene som blir fortalt, all manipuleringen som blir brukt, alle menneskene som blir brukt og overkjørt på veien for å komme seg dit de vil. Men de blir som regel ikke bitt bak av karma for dette likevel, men heller premiert og verdisatt for den jobben de har gjort og den suksessen de får.

Så hva blir moralen?



Det jeg har lært i livet er at hvis man skal komme seg noen vei så må man lære seg å være kynisk, manipulerende og egoistisk. Ærlighet varer ikke i lengden, godhet blir misbrukt og snille mennesker ender opp med ingenting etter at alle andre har forsynt seg.

Likevel har jeg ikke samvittighet til å takle meg selv som kynisk, manipulerende og egoistisk.



Så da sitter jeg her med en frustrasjon og sinne for hvordan moralen i verden fungerer.
Jeg tror jeg nettopp fant energien og drivet til å gjøre noe en lørdagsmorgen.

Tankene mine går til deg, kjære, gode Lille My. Er det noen som virkelig fortjener at det går deres vei nå, så er det deg. Du fortjener det beste du kan få, og jeg krysser mine fingre og har deg i mitt hjerte, og håper og ønsker at du får det du virkelig fortjener og bør få nå.

Lat lørdags morgen

Det er lørdags morgen, klokken er snart elleve, huset er tomt og stille og jeg sitter på sofaen og lurer på hva jeg skal ta meg til.

Jeg lurer virkelig på hvor alle disse energiske menneskene som løper opp og ut i helgen, som tar på seg turtøyet og går seg en lang tur i skogen, eller finner fram strykejern og vaskekost og støvsuger og gjør hjemmet skinnende rent, eller tar fatt på hagen, rensker den opp og begynner å gjøre den flott og klar for våren, eller finner fram verktøy, enten for å fikse opp i huset, på hytta eller bilen, -hvor får disse menneskene all energien og drivet sitt fra?

Jeg for min del har nå ligget i stillhet på sofaen under et pledd med pc'n på fanget i en times tid allerede, -og gjort ingen verdens ting...

Jeg har i mitt hode tenkt ut veldig mange ting jeg skulle og burde ha gjort.
Jeg burde ha tatt en skikkelig opprydning på guttenes rom.
Jeg burde ha tatt et skikkelig oppgjør med klesvasken og fått den unna.
Jeg burde ha tatt støvsugeren i hånden og gått over alle kriker og kroker i huset.
Jeg burde ha funnet fram vaskebøtta og vasket ned hele leiligheten.
Jeg burde ha tatt meg tid til å gå over alle tingene på rommet mitt først og fremst, slik at jeg kunne ha kvittet meg med en hel masse unødvendig skrot.
Jeg burde ha ryddet bort alt rusk og greier i hagen.
Jeg burde ha vasket og ryddet i bilen min.
Jeg burde ha funnet fram pappesker slik at jeg kunne pakket ned alt som skal til loppis.
Jeg burde ha ringt og fått ordnet opp med garantien på den ødelagte vaskemaskinen min.
Jeg burde ha satt opp trampolinen før guttene kommer tilbake.
Jeg burde ha fikset på malingen på veggen inne på soverommet.

Jeg blir sliten av å tenke på alt jeg egentlig burde ha gjort.

Helgen er ikke bare burde burde, sies det...

Siden jeg ikke har oppskriften på hvor finne all energien og drivet til å få ting gjort, så er sannsynligheten stor for at jeg blir liggende en stund til.
God helg!