Det er 8. mai i dag

Jeg var inne på Kvinneguiden i stad, og der sto det et innlegg om hvorvidt den voksende generasjonen helt hadde glemt 8. mai. Og jeg tok meg i å lete litt i hukommelsen for å se om jeg selv husket hva som er spesielt med denne dagen. 

Da jeg leste de første innleggene, der det enda ikke var skrevet noe om hva denne dagen er, så kom det en følelse opp i meg om at det hadde noe med krigen å gjøre. Og at det kanskje, kanskje, kanskje var den dagen tyskerne gav seg i Norge, altså, Frigjøringsdagen?

Jeg skjønte at dette faktisk var riktig da jeg leste innleggene lenger ned. Og jeg hadde husket rett! Men det er litt flaut også. Er ikke dette en veldig viktig dato i Norges historie, og så husker jeg det ikke? Og som jeg også forstod, jeg var absolutt ikke alene, det var veeeeeldig mange andre som heller ikke visste eller husket hva som var spesielt med 8. mai. Burde ikke denne dagen egentlig vært en norsk fridag?

Et raskt søk på Wikipedia gav dette svaret:
"8. mai er den 128. dagen i året (den 129. i skuddår). Det er 237 dager igjen av året. Den internasjonale Røde Kors-dagen."

Altså, jeg ble faktisk ikke noe klokere, da frigjøringsdagen ikke er nevnt. Men det er den internasjonale Røde Kors-dagen i dag da!


Et nytt søk, da ikke bare med dato, men med årstallet 1945 med, gav dette svaret:
"Frigjøringsdagen i Norge den 8. mai 1945 er den dagen tyske militære styrker kapitulerte etter fem år med okkupasjon. Tyskland kapitulerte betingelsesløst, og ut over sommeren 1945 ble de tyske styrkene sendt tilbake til Tyskland. De allierte fryktet at den tyske hæren i Norge skulle nekte å kapitulere og sette opp et fanatisk forsvar på norsk jord. At Tyskland frivillig ville oppgi kontrollen av Norge, som var sterkt befestet og hvor de hadde nesten en halv million soldater stående, var på ingen måte gitt. Men øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten Dönitz om dette."


Så, da har jeg i dag lært leksa mi, og jeg vet nå at det er frigjøringsdagen i dag. Og jeg skal da huske dette og heise flagget!
Og så må Norges land gjøre sitt for at dette skal huskes, da det tross alt er viktig, historisk sett. En rask titt på VG Nett, gjorde meg jo heller ikke noe klokere... Så jeg hadde ikke husket det, med mindre jeg tilfeldigvis ble nysjerrig på et innlegg på Kvinneguiden...

Jeg synes det skulle vært en offisiell fridag, jeg.

Trussel eller ikke?

"Men enten sender du meg den fullmakten nå, uten å gå via politistasjonen, (Jeg er ikke interessert i å bli trakassert på denne måten) ellers blir det ikke noe pass i denne omgang!"

Hva er trusler, og hva er ikke? Og hva kan gjøres med det?

I en tvist mellom foreldre om barns pass, ble dette skrevet. Foreldre er skilt, far har hovedomsorgen og mor skal ta med barna på ferie og trenger pass. Mor vil ikke sende fullmakt og kopi av legitimasjon direkte til far da de har et svært kontrollerende og psykisk mishandlende forhold bak seg. Far vil ikke at de skal møtes sammen på politistasjonen. Og han vil nekte å ordne med pass hvis mor sender fullmakt direkte til politistasjonen, og ikke gir det til han.

Når hele livet blir lagt på slike trusler; "Hvis du ikke gjør som jeg sier, så får du aldri det du ber om og det vil bli konsekvenser", hva gjør man da? Og i dette tilfellet, når foreldrene har gått fra hverandre, og det likevel fortsetter gjennom trusler som bruker barna, hva da?
Hvis mor nekter å sende papirene direkte til far, så vil hun ikke få utstedt pass til barna, og konsekvensene blir en mulig avlysning av feriereise.
Hvis mor går med på å sende han papirene, til tross for sterk frykt for mannen og en lang historie med sterk kontroll og psykisk mishandling, så har hun gitt far tillatelse til å fortsette den samme maktbruken han utøvde i forholdet mens de enda bodde sammen.


Finnes det ingen lover og regler for slikt? Har vi mennesker lov til å true og utøve makt på denne måten?



I samlivet var ordlyden slik:
"Hvis jeg ikke får ta på deg og ha sex med deg, så vet du at jeg blir sint og skuffet av deg, og da skal jeg fortelle barna hvor stygg og verdiløs du er."
"Hvis du ikke godtar å fryse renter og lån på boliglånet og drar i banken og skriver under på det, så kommer ikke jeg til å betale noe som helst mer på lånet, og da går hele boliglånet til inkasso."
"Hvis du ikke oppfører deg pent og viser meg at du gjør som jeg sier, så stoler jeg ikke på deg, og da får du ikke gå noen steder alene og jeg vil kontrollere alt du gjør."
"Hvis du vil at jeg skal tillate at vi skal reise på besøk til din familie, så må du ha sex med meg, og du må ikke si meg i mot når jeg kritiserer dem. Gjør du det, så får du ikke se familien din på lang tid."



Finnes det virkelig ingen lover og regler for slik behandling av andre?
Slik behandling kan drive mennesker til vanvidd. I dette tilfellet var det flere ganger at moren var på grensen til å ta livet av seg selv. Hennes verdi var kun etter hvor lydig hun var. Hvis hun ikke gjorde som faren ønsket, eller ytret egne meninger, så var ikke livet hennes verd noe, og far uttrykte det betraktelig overfor henne og deres barn.


Noe må virkelig gjøres. Det skal ikke være lov å leve i konstant frykt for hvilke konsekvenser som vil komme hvis du ikke gjør nøyaktig som du får beskjed om av mennesker som utøver makt. Ingen skal leve i frykt for å være seg selv og mene det de gjør.

Verden er et svært vanskelig og vondt sted å leve, når du lever med feil mennesker om deg.

Men det er ikke så lett å vite hvordan du skal velge de riktige.

Søknadsplikt for terrasse

Forøvrig tenkte jeg at jeg skulle nevne at huseier ikke har søkt byggetillatelse før jeg begynte på mitt prosjekt med terrassen.

Dette fordi:

"Terrasse med høyde under 0.5 m over terreng og avstand til nabogrense med minst 4 meter er ikke søknadspliktig."

Kjekt å vite.

Jeg har bygget en markterrasse!

Da var det gjort, og jeg fikk det ferdig før påske! I en uke nå har jeg hatt en markterrasse i hagen, og det har virkelig gjort seg. Til tross for at det har vært regn og kaldt i påsken. Men denne terrassen kommer til å gjøre nytten sin i månedene som kommer den.

Jeg er utrolig stolt! Jeg er god på å bygge Ikea-møbler og bygge og sette sammen ting etter bruksansvisning, men å lage og bygge med tre, det har jeg vel egentlig ikke gjort siden sløyden på ungdomsskolen for femten år siden... Så hvis jeg kan, så kan du også!



Dette var utgangspunktet. Her har jeg fjernet noen blomsterbed som sto innerst mot husveggen. Det er utrolig hvor kjedelig og upraktisk hagen her er. Det var godt å få gjort noe med den!

Jeg gravde bort noe av plenen til venstre, da det var en høyning der. Deretter rullet jeg ut en fiberduk på bakken, dekket den med grus, og plasserte tre langsgående terrassebord med ca en meters avstand. Disse støttet jeg opp og jobbet inn i grusen.

Neste sted var å lage rammen på terassen. Jeg brukte bjelker 2"4" med 60 cm senteravstand, og festet det hele med terrassebord på enden som kantbord.

For å vatre opp rammen og løfte terrassen noe, så skrudde jeg først på noen hjelpebjelker. Jeg løftet og vatret og skrudde hjelpeplanker inn i rammen. Da hele rammen var løftet og vatret, kappet jeg til støttebjelker som jeg plasserte under rammen og skrudde fast i hjelpeplankene. Hver og en av føttene ble skrudd fast i de langsgående terrassebordene i grusen, med vinkler. 

Da var det bare å få på terrassebordene på toppen! Om man bør begynne innerst eller ytterst, det vet ikke jeg. Jeg begynte innerst, og det skjærte seg litt med avslutningen. Det ble akkurat et halvt terrassebord på enden. Men det gikk bra, jeg kappet noen bord på tvers, og det ble en fin avslutning.
På grunn av at jeg heiset terrassen noe fra bakken, ble det til at det ble to terrassebord i høyde på endene, som kantbord. 

Endene på terrassebordene ble tegnet opp med krittsnor da alle bordene var lagt. Slik kunne jeg da kappe til rette kanter rundt terrassen.

Og jeg er strålende fornøyd med resultatet!

En fantastisk forbedring fra før-bildet, og en mye mer praktisk utnyttelse av hagen. Det er vrient å bruke en plen, da det ofte er vått og fuktig og ujevnt. Nå derimot, skal jeg kose meg i solveggen og nyte kvelder med grilling og kos på en terrasse jeg selv har bygget.

Klapp på skulderen til meg selv! :)

Ord om søvnøshet

Siden klokken nå er over 03:00, natt til mandag 2. april og jeg ikke får sove, så skriver jeg noen ord om søvnløshet.

Søvnløshet, eller insomni, er et tegn eller et symptom på at du har vanskelig for å sove, falle i søvn, opprettholde søvn eller har søvn uten hvile som gir nedsatt funksjonsevne på dagtid.


Det finnes tre typer insomni:

Forbigående insomni- Forårsaket av andre lidelser, omgivelser, endringer i sovemiljø og tidspunkt, alvorlig depresjon eller stress, -og varer i mindre enn en uke.
Akutt insomni- Vanskeligheter med å få vedvarende god søvn, men i en tidsperiode på under en måned.
Kronisk insomni- Søvnvansker utover en måned i tidsperiode. Kronisk insomni kan være knyttet til en annen lidelse, eller være en primær insomni.

Subjektiv insomni:

Enkelte tilfeller av insomni er ikke insomni i vanlig forstand. Noen kan ha en feilaktig opplevelse av hvor lenge de har sovet eller hvor lang tid det tar dem å sovne inn. De kan ha en mening om at de har sovet kun fire timer, men i virkeligheten har sovet i åtte timer.


Jeg får ikke sove!

Jeg får begynne å telle sauer, så får jeg se hvor langt jeg kommer før jeg sovner. Det er nå i alle fall morgen snart.

Humoristiske sitater

"Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være idiot,
enn å åpne munne og utelate enhver tvil."
-Abraham Lincoln


"Da Vårherre delte ut humoren, kom kvinnen for sent som alltid.
Derfor ble hun den som ler sist."
-Julia Andrews


"For å si det med tre ord: -Ingenting feil!"
-Thorbjørn Jagland


"Jeg har ikke sagt det før, men gjentar det gjerne."
Thorbjørn Jagland


"Jeg lovet egentlig ingenting i dag, og det skal jeg holde."
-Jens Stoltenberg


"Jeg har sagt det tusen ganger før, nå sier jeg det for tredje og siste gang."
-Kjell Magne Bondevik


"Dette er mine prinsipper. Liker du dem ikke, så har jeg andre."
-Grouche Marx


"Madam, I may be drunk, but you are ugly. And in the morning, I will be sober, -but you will still be ugly."
-Winston Churchill 


"Den ene halvparten går til høyre, den andre halvparten går til venstre.
Resten blir med meg."
-Karsten Johannesen


"Jeg glemmer aldri et ansikt. Men i Deres tilfelle er jeg villig til å gjøre et unntak."
-Grouche Marx


"Fullfør ditt arbeid helhjertet, og du kommer til å vinne. Det er jo så liten konkurranse."
-Elbert Hubbert


"Jeg kommer alltid for sent på kontoret. Men jeg gjør det godt igjen, ved å gå tidlig."
-Charles Lamb


"Det var ikke noe rosenrødt svart-hvitt bilde jeg tegnet her."
-Kjell Magne Bondevik


"Hvis Lincoln var i live i dag, ville han snudd seg i grava."
-Gerald Ford


"Ikke kom trekkende med fakta. Det bare kompliserer saken."
-Grouche Marx


"Der kan man se. Ingen vits i å aldri gi opp!"
-Ernst A. Lersveen


"Sitt ikke inne, når alt håp er ute."
-Dag Evjenth


"La oss alle være lykkelige og leve etter evne. Selv om vi må låne penger for å klare det."
-Artemus Ward


"Nordmenn er sjelden spontane før de får tenkt seg om."
-Odd Eidem

Onkel Skrues visdomsord

•Det er bedre med en hundrelapp i hånden enn en femtilapp på taket
•Det er ikke gull alt som glimrer, det er noe som heter diamanter også
•Man blir ikke rik av de pengene man tjener, men av dem man ikke bruker
•Tung pung gir lett sinn
•Penger vokser dessverre ikke på trær
•Den første millionen er den verste
•Penger er ikke alt her i verden, det fins kredittkort og sjekker også
•Den som sa at penger ikke er alt, var neppe særlig rik selv
•Ærlighet varer lengst, men rik blir du ikke
•Penger er roten til alt godt

Jeg ønsker værforandringer

Dette er hva jeg ønsker meg. Slik vil jeg oppleve og føle verden.

Dette er hvordan jeg og verden ofte føles som i dag.

Jeg håper meteorologene snart kan spå litt bedre vær i mitt indre. Lette tåken og få fram sola. 

Sitat fra Nøff

Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm.
"Brumm!", hvisket han.
"Ja, Nøff?"
"Ingenting", sa Nøff og tok labben hans.
"Jeg ville bare være sikker på at du var her."

Den som har et vennskap slik Ole Brumm og Nasse Nøff har, den vil aldri være ensom eller alene.

Om jeg bare kunne få trykke på "delete" i mitt eget hode.

Det verker i nakken. Musklene er anspente og harde, det kjennes ømt nedover skuldrene når jeg beveger meg. Det er vanskelig å finne en stilling der jeg kjenner at kroppen slapper av og hviler. Stivheten har et godt tak om øvre del av min rygg, og den strammer så hardt at jeg blir kvalm og får brekninger. Til tider ender jeg opp med hodepine og migrene.

I kroppen kjenner jeg et sug eller et tomrom. Det kjennes ut som om det mangler en stor bit i mellomgulvet, det er som om det er et stort hull der hvor alt blir sugd ut. Det er urolig. Og det er en stor tvinge som sitter om hullet og holder det fast og åpent. Det knyter hardt og stramt om det åpne hullet, det sørger for at tomrommet skal forbli tomt, hult og med gjennomtrekk. Det er ingenting som kan feste seg der og fylle tomrommet.

.

Følelsene mine er forvirret. Jeg vet ikke helt hva jeg føler eller hva jeg skal føle. Jeg føler meg sliten og utmattet, energiløs og tiltaksløs.
Jeg burde følt meg avslappet og glad. Det er mye og glede seg over. Jeg har det bra, menneskene i livet mitt har det bra, det er vår, det går mot lysere tider, det er varmere. Jeg burde være fornøyd.
Men jeg er trist. Trist og sliten og lei. Det er en altfor velkjent følelse jeg må kjempe mot dag etter dag. Mine omgivelser ser det ikke og de opplever det ikke. Jeg er alene i følelsen. Jeg vil ikke trekke noen andre ned i den tunge og utmattende følelsen. Dette er mine følelser i min kropp, det er mitt ansvar, og mitt ansvar alene.

Men det er ikke lett å jobbe mot en følelse. Det er ikke lett og tenke fornuftig når følelsene går i mot.

Hvorfor er det slik at når jeg i utgangspunktet har et positivt syn på både livet og fremtiden, og jeg evner å glede meg over de minste ting i livet, -likevel skal sitte igjen med en følelse av et stort tomrom og de verste tanker om meg selv?

En tåre presser på bak øyelokket. Jeg har lyst til å legge meg i sengen og gjemme meg under dynen. Jeg har lyst til å glemme livet og mitt ansvar i det. Jeg har lyst til å bare bli borte, om enn bare for en liten stund.

Men jeg vet jeg ikke kan. Jeg vet at jeg må komme meg opp, jeg må gjøre mine plikter, jeg må ta tak i livet og fortsette å jobbe mot de vonde følelsene og prøve å ha tro på at det vil bli godt.

Jeg skulle ønske jeg kunne slette vonde og vanskelige minner fra mine tidligere år. Jeg skulle ønske jeg kunne glemme de ting og opplevelser jeg har levd i, jeg skulle ønske jeg kunne gjøre som på en pc, gå inn i min hukommelse og slette de filene som lagrer alt det destruktive jeg har opplevd, og som blir spilt om igjen og om igjen på et stort indre kinolerret langt bak i hodet.
Hvis jeg hadde kunne slettet disse filene, sendt dem i søppelkurven og deretter tømt den, da ville jeg hatt plass til å fylle tomrommet med annet, mer positivt innhold.