Frustrasjon over livets urettferdigheter

Verden er så helt utrolig urettferdig!

Hvorfor er det slik at de menneskene som fortjener det mest, ofte får minst, mens de menneskene som  fortjener minst, håver inn mest?

Jeg leser om karma som kommer og biter deg bak hvis du ikke oppfører deg ordentlig. Jeg leser at ærlighet varer lengst. Jeg leser at du kommer lengst med stå på vilje og pågangsmot. Vær ærlig og tro, så vil verden belønne deg.

Alt dette er bare svada, oppspinn og humbug! Hvis man skal komme seg noen vei oppover i dette livet, så er man nødt til å være kynisk, egoistisk, manipulerende og selvsentrert.


Snille, gode, ærlige og pålitelige mennesker ender ofte opp med smulene. Ikke bare i livets materielle frynser og goder, men ofte slår helsa løs på dem også. Kanskje er det sykdom og vanskeligheter som gjør snille mennesker gode, fordi de lærer å ta til takke med mindre, bare for å takle sine vanskeligheter. Disse menneskene klarer ikke å overkjøre andre mennesker for sin egen gevinst. Disse menneskene har lært av man skal ta vare på hverandre, hjelpe støtte og oppmuntre hverandre, glede seg over andres lykke og ikke ta æren fra andre. Dette har de lært, fordi det er et ønske de har hatt for seg selv gjennom sine vanskeligheter.
Ofte blir disse gode menneskene også brukt av egoistiske og selvsentrerte mennesker, som bruker deres godhet for å fremme sin egen gevinst og lykke.

Egoistiske, selvsentrerte, manipulerende og uærlige mennesker klarer å komme seg til toppen med juks og løgner. I følge karma skulle de fått kjenne smaken i ettertid, for alle menneskene de har brukt på veien. Alle løgnene som blir fortalt, all manipuleringen som blir brukt, alle menneskene som blir brukt og overkjørt på veien for å komme seg dit de vil. Men de blir som regel ikke bitt bak av karma for dette likevel, men heller premiert og verdisatt for den jobben de har gjort og den suksessen de får.

Så hva blir moralen?



Det jeg har lært i livet er at hvis man skal komme seg noen vei så må man lære seg å være kynisk, manipulerende og egoistisk. Ærlighet varer ikke i lengden, godhet blir misbrukt og snille mennesker ender opp med ingenting etter at alle andre har forsynt seg.

Likevel har jeg ikke samvittighet til å takle meg selv som kynisk, manipulerende og egoistisk.



Så da sitter jeg her med en frustrasjon og sinne for hvordan moralen i verden fungerer.
Jeg tror jeg nettopp fant energien og drivet til å gjøre noe en lørdagsmorgen.

Tankene mine går til deg, kjære, gode Lille My. Er det noen som virkelig fortjener at det går deres vei nå, så er det deg. Du fortjener det beste du kan få, og jeg krysser mine fingre og har deg i mitt hjerte, og håper og ønsker at du får det du virkelig fortjener og bør få nå.